– Det er en systematisk mangel på individuelle vurderinger av hva som er forsvarlig og nødvendig helsehjelp for den enkelte, sier forfatterne av rapporten “Helsehjelp til mindreårige pasienter med kjønnsinkongruens”, dr. med ved Harvard Medical School, Ole-Petter Hamnvik og menneskerettjurist, Lene Løvdal, ved Egalia senter mot diskriminering.
De dokumenterer alvorlige menneskerettsbrudd fra norsk helsevesen i møte med mindreårige transpersoner i en ny rapport fra Egalia senter mot diskriminering.
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK), avdelingen ved Oslo Universitetssykehus (OUS) har nasjonalt ansvar for helsehjelp til transpersoner. I følge rapporten avviser NBTK systematisk mindreårige pasienter på måter som er i strid med både pasientrettigheter og diskrimineringsvern.
Motarbeidelse av pasientgruppas rettigheter
Ifølge rapporten er det to hovedfortellinger om hva som er faglig forsvarlig helsehjelp til transpersoner. Både medisinskfaglig og menneskerettslig har man i de tyngste fagmiljøene innsett at kjønn er mangfoldig. I 2022 slo Verdens helseorganisasjon fast at helsepersonell må respektere kjønnsidentiteten, og pasienter må få individuelt tilpasset helsehjelp. Vanlige regler for medvirkning og utredning gjelder også for disse pasientene. (Rapportens del 2)
I skyggen av dette finnes en annen fortelling, også blant noen forskere og behandlere på feltet, hvor man fortsatt anser kjønnsinkongruens som psykisk sykdom og i begrenset grad anerkjenner kjønnsidentiteten. Noen av dem er tidligere anerkjente forskere og behandlere, hvor det har vist seg at forskning og praksis har hatt store etiske svakheter. Mange av disse har organisert seg i organisasjonen SEGM, Society for Evidence-based Gender Medicine.
Disse argumenterer for en restriktiv tilnærming til behandling, og jobber mot at denne pasientgruppa skal ha samme rett til selvbestemmelse og helsehjelp som andre pasienter. SEGM har nylig blitt klassifisert som en hatorganisasjon av Southern Poverty Law Center, blant annet fordi de har brukt pseudoforskning til å motarbeide menneskerettigheter og pasientrettigheter for personer som bryter med vante tanker om kjønn. SPLC er en amerikansk organisasjon som har jobbet systematisk med kartlegging av hatgrupper siden 1971. (Rapportens del 3)
Rapporten viser at NBTK i dag aktivt argumenterer imot at vanlige pasientrettigheter og prinsipper for faglig forsvarlig helsehjelp skal følges. Saklig kritikk har gjennomgående blitt avfeid og møtt med hersketeknikker. I tillegg har leder for NBTK, Anne Wæhre, deltatt på SEGMs samlinger både i 2023 og 2024. (Rapportens del 4)
Grov svikt hos helsemyndighetene
I februar 2024 vedtok fagdirektørene i helseregionene å klassifisere all behandling av mindreårige transpersoner som utprøvende behandling.
– Dette er det ikke medisinskfaglig grunnlag for, opplyser dr. med ved Harvard Medical School, Ole-Petter Hamnvik. Hamnvik har helsehjelp til transpersoner som sitt fagområde. I rapporten gjør han rede for kunnskapsgrunnlaget for medisinsk behandling av mindreårige transpersoner.
– Fagdirektørenes vedtak om omklassifisering av behandling av mindreårige med kjønnsinkongruens som utprøvende behandling, er etter mitt syn en kompetanseoverskridelse fra de regionale helseforetakene, sier professor i helserett ved Universitetet i Oslo, Anne Kjersti Befring. Hun presiserer videre at det er Helsedirektoratet sin oppgave å gi faglige råd og fortolke dagens lover. De regionale helseforetakene skal sørge for et nødvendig og tilstrekkelig helsetilbud til hele befolkningen.
– I Norge har Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens vært de fremste talspersonene for en slik innskrenkning på sviktende faglig og rettslig grunnlag – og alt er basert på prosesser som gjennomgående har brutt med vanlige regler for forsvarlig saksbehandling, uttaler Løvdal. (Rapportens del 4)
Det er kun ti år siden NBTK steriliserte pasientene i strid med lovverk og medisinsk etikk. Noen reell opprydning eller kvalitetssikring av behandlingstilbudet til denne pasientgruppa er ifølge rapporten ikke gjort. Tvert imot har gjentatte varsler systematisk blitt avvist – uten reelle begrunnelser.
Løvdal presiserer at norske myndigheter har en plikt til å sørge for reell tilgang til nødvendig og ikke-diskriminerende helsehjelp også for pasienter med kjønnsinkongruens. Det innebærer en plikt til større innsats enn norske myndigheter har gjort så langt, og mer helsehjelp nær der man bor.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens har bestilt rapporten.
Oversikt over rapporten
Del 1 gir en oversikt over utviklingen av synet på hva som er faglig og etisk forsvarlig helsehjelp til transpersoner, både medisinsk og menneskerettslig, samt utviklingen av behandlingstilbudet i Norge. De går også gjennom eksisterende kunnskap og hvilke metoder som er brukt i rapporten.
Del 2 forklarer hva som juridisk sett er forsvarlig og nødvendig helsehjelp. Den forklarer også hvordan helsepersonellet bør gå fram for å utrede den enkelte pasient.
I del 3 gjør Hamnvik rede for kunnskapsgrunnlaget for behandling av mindreårige med kjønnsinkongruens. I tillegg forklarer Hamnvik og Løvdal vanlige prinsipper for medisinsk forskning – og hvordan man sikrer et faglig forsvarlig behandlingstilbud når forskningen er utilstrekkelig. På grunn av de etiske utfordringene med å forske på mindreårige, er forskningsgrunnlag en utfordring i møte med alle mindreårige pasienter.
Hamnvik og Løvdal går også gjennom ulike kunnskapsgrunnlag for behandling, og viser hvordan disse prinsippene er gjennomført, herunder svenske Socialstyrelsen, britiske Cass review, og World Professional Association for Transgender Healthcare (WPATH) sine retningslinjer Standards of Care 8.
I del 4 beskriver Løvdal hva retten til helse innebærer av plikter for norske myndigheter i møte med denne pasientgruppa, og hvordan dette er gjennomført. Her avdekkes store svikt i alle deler av helsesektoren.
De som har skrevet rapporten:
Ole Petter Hamnvik, dr.med.
Dr. med Ole-Petter Hamnvik er lege med spesialitet i endokrinologi. Han er utdanningsleder ved Center for Transgender Health på Brigham and Women’s Hospital i Boston, USA, der han tar imot pasienter med kjønnsinkongruens som ønsker hormonbehandling. Han er også førsteamanuensis ved Harvard Medical School. Han er involvert på nasjonalt og internasjonalt nivå med utdanning av helsepersonell innenfor transhelse, inkludert som medlem av WPATHs Global Education Institute‘s styringskomité. Han er involvert i arbeidet med den neste versjonen av Endocrine Societys retningslinjer for hormonbehandling og bistod også med å lese gjennom og kvalitetssikre den norske oversettelsen av WPATHs Standards of Care 8. Han er medforfatter av rapporten med ansvar for medisinskfaglige perspektiver.
Lene Løvdal, jurist
Lene Løvdal er jurist med lang erfaring innen likestillings- og diskrimineringsrett og menneskerettigheter, blant annet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, som sensor og veileder i disse fagene ved Universitetet i Oslo, og fra sivilsamfunnsorganisasjoner. I dag er Løvdal styreleder og fagansvarlig i Egalia senter mot diskriminering. Hun rapporterer også til Europakommisjonen om implementeringen av EUs likestillingsdirektiver i Norge gjennom European Equality Law Network, blant annet om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Hun er redaktør og hovedforfatter av rapporten.