Vi som er jurister kan av og til være altfor opptatte av hva loven sier, og hva som er «riktig», altså juridisk riktig. Men hva er riktig i den virkelige verden? Finnes det alltid et svar med to streker under? Av og til skal man opp på barrikadene og rope ut det man mener. Men så er det noen saker hvor man kommer man lengst med dialog. For i en konflikt kan det bli mye følelser, og man tenker i sort eller hvit. Det er oss mot dere. Og vi er best! Ingen protest… Eller?
En dialogbasert løsning mellom deg som har blitt diskriminert og den som har utsatt deg for diskriminering kan av og til være «svaret» man leter etter. Da leter man ikke etter den «riktige» juridiske løsningen. Men man forsøker finne en god ansikt-til-ansikt-løsning som kan hjelpe begge videre.
Skal man få til en god dialog med en som står for noe annet enn seg selv så er man avhengig av litt hjelp. Det kan være for å oppnå kontakt. En som vifter med det hvite flagget for deg. Vi kan også være der under samtalen for å holde den på et konstruktivt spor. Kort sagt: Vi kan gjøre det vi sammen (i dialog) har planlagt vi skal gjøre.
Når vi snakker om dialog her er det fordi en dialog er gjensidig lyttende. Det ligger respekt der for den andre. Mekling kan være en form for dialog. Men mekling kan også være et sted hvor man forsøker å vinne eller forsøker å forhandle frem sin løsning. Derfor snakker vi om dialog, og ikke mekling.
Om den som har trakassert deg er en du jobber med og kommer til å møte hver eneste dag er det for eksempel ikke sikkert det beste er å erklære full krig. Finnes det andre måter å løse saken på som kan føles bedre for deg?
Alle kan og alle kommer til å diskriminere. Det er sånn vi mennesker er skrudd sammen. Og så kan vi velge å gjøre en innsats for å unngå å diskriminere andre. Og det kanskje aller viktigste, om vi har gjort en feil, er å innse at man har gjort en feil og å si unnskyld. Innrømme det over seg selv og andre. Og så lære at det gjør man ikke igjen. Så tenker vi oss at det ikke alltid er vond vilje bak en diskriminerende handling, men mer uvitenhet og kanskje en dæsj likegyldighet, så vil det å få muligheten til å møtes være positivt for begge parter.
La det også være klinkende klart, om det skulle være noen tvil: Det er aldri din skyld at du blir diskriminert! Husk på at det er du som eier din sak. Så uansett hva vi eller andre måtte mene for deg, så er det du som tar dine valg.
Vårt store mål er å kunne tilby hjelp til alle. Helt gratis. Men, vi har ingen offentlige tilskudd, og er fortsatt i en etableringsfase. Vi må i utgangspunktet ta betalt for det vi gjør, også hjelp for å få til dialog. Samtidig er vi klar over at ikke alle har ressurser til å betale oss. Vi gir derfor gratis rettshjelp i noen saker, avhengig av kapasitet. Bruk gjerne kontaktskjemaet vårt eller send en e-post, så tar vi kontakt med deg.
Er du under 18 år og lurer på noe rundt diskriminering eller trakassering? Kontakt oss på e-post, Facebook eller via telefon om du lurer på noe. (Joda, vi vet Facebook er oldschool. Det er også vi. Men vi kommer andre steder, vi lover! Vi må bare få litt hjelp til det først.) Når du er under 18 år er du i teorien veldig godt vernet mot diskriminering, det er nemlig en del «ekstra» rettigheter for alle som er under 18 år. For eksempel gjelder Barnekonvensjonen bare for dere. Og den står sterkere enn nesten alle andre lover i Norge!
Vi gjør oppmerksom på at rådgivningen vår er begrenset til brudd på gjeldende diskrimineringslov, og at vi av kapasitetshensyn ikke kan følge opp alle henvendelser. Men vi gjør vårt ytterste for å svare deg så snart vi kan. Uansett!