Hvem er det plass til i det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet? Hvem kan egentlig bruke varene og tjenestene virksomheten tilbyr? Vi er alle vanedyr, med tilhørende risiko for å ekskludere uten å være klar over det. Ingen ser seg selv utenfra.
Når en million nordmenn har hørselshemminger, hvor mange hørselshemmede ansatte er det sannsynlig at virksomheten kommer til å ha? Det kan koste mye i både tid og penger hvis man bare jobber reaktivt, og ikke proaktivt. Og dette er bare en av flere typer funksjonsvariasjoner. Hva kan løses ved å gjøre arbeidsplassen tilgjengelig for flere, og hva må løses gjennom individuelle løsninger?
Når folk får nedsatt syn eller hørsel, tar det tid å innse for den enkelte. Det er dessuten få som er komfortable med å kreve tilpasninger og hjelp, de fleste prøver å kompensere så godt de kan. Innen de tør å be om tilrettelegging, er mange så slitne av å kompensere at sykmelding og frafall at de allerede er på vei ut av arbeidslivet.
Samtidig kan virksomheten spare penger ved å ha gjort risikovurderinger før man leier lokaler eller kjøper nytt IKT-utstyr. Åpent kontorlandskap dobler risikoen for at ansatte blir uføre. Kortsiktig sparing blir ofte dyrt for både virksomhet og samfunn over tid.
Derfor har metodikken i EUs bærekraftsdirektiv stort potensiale for å øke både den sosiale og økonomiske bærekraften i virksomheten: Ved å kreve systematiske risikoanalyser, som gjennomføres i dialog med de berørte i alle ledd av prosessen, reduseres risikoen for unødig ekskludering.
Egalia har fått midler fra BufDir til å utvikle metoder for å gjennomføre slike risikovurderinger som del av rapporteringen på EUs bærekraftsdirektiv. EU har ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, og denne er listet opp blant konvensjonene som virksomhetene skal rapportere på.
Egalia bruker sin juridiske kompetanse til å kartlegge hva som ligger i denne plikten, sammenholdt med andre lovpålagte krav etter norsk rett. Deretter vil vi lage veiledninger sammen med Norges Blindeforbund, Hørselshemmedes landsforbund, Nav, fagpersoner på mangfoldsledelse og 5-6 virksomheter, som virksomhetene kan bruke til å utvikle piloter på bærekraftsrapportering på nedsatt funksjonsevne.
På sikt søker vi å utvide dette til en helhetlig veiledning på risikoanalyser når det gjelder sosial bærekraft og funksjonsevne. Etter hvert vil vi lage et digitalt verktøy for å gjøre det enda enklere for virksomheter å gjøre det som gir best resultater – og rapportere om egen innsats.