Fra 2021 har kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk vært vernet mot hatefulle ytringer i straffeloven § 185. I oktober 2022 fikk vi vår første høyesterettsdom om dette i HR-2022-1843-A.
Norges øverste domstol slår der fast at transpersoners vern mot hatefulle ytringer er like sterkt som det andre vernede grupper har. Mer konkret har de slått fast at det å kalle en transkvinne for en pervers mannsgris er en straffbar ytring. Retten mener det er greit å uttrykke seg negativt om retten til å endre kjønnsuttrykk og juridisk kjønn på generell basis, men at det å komme med grovt nedvurderende karakteristikker i en slik sammenheng ikke er det.
Også andre, mindre grove utsagn ble av Høyesterett ansett som straffbare når de ble satt i sammenheng med den første kommentaren, som «Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.» Høyesterett mener det «ikke trenger nå opp til terskelen for straffbarhet» å si at en transkvinne ikke kan anses som kvinne. Valget av formulering kan tyde på at Høyesterett anser det mulig, avhengig av omstendighetene for øvrig, at slike utsagn kan være straffbare. Retten trekker fram hån og latterliggjøring av kjønnsidentitet som det sentrale vurderingskriteriet i denne saken.
Personen i saken ble stemplet som en som ikke bør ta seg av egne barn på grunn av dennes kjønnsidentitet. Det mente Høyesterett var en alvorlig anklage som går på menneskeverdet til en person. Høyesterett konkluderte med at denne ytringen var straffbar i sammenheng med de andre ytringene. Det kan tyde på at en slik ytring alene ikke er nok til å bli regnet som straffbar. Samtidig som det å angripe menneskeverdet til en person er et sentralt kriterium nettopp for at noe skal regnes som en straffbar hatefull ytring. Dette skaper en uklarhet, som vi håper domstolene får en mulighet til å rydde opp i.
Det er også mange andre uklarheter når det gjelder grensene for hatefulle ytringer mot transpersoner i norsk rett. Vi i Egalia er bekymret for den manglende kunnskapen nasjonalt om den internasjonale rettsutviklingen når det gjelder transpersoner. I rettspraksis fra EU-domstolen, den europeiske menneskerettsdomstolen og flere av FN-komitéene har kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk et vern på linje med for eksempel seksuell orientering.
…heldigvis konkluderte Høyesterett riktig i denne saken. Selv om de hoppet over gjerdet på det aller laveste punktet.